Felejenta på Festspillene i Nord-Norge

Et heftig, henrivende, spennende, morsomt, slitsomt og inspirerende Festspill er over for denne gang. Festspillprofil ilag med Kartellet, Landsdelsmusiker og 17 konserter på 8 daga. Kor skal man begynne for å oppsummere? Jo, vi tar det fra starten. Først selve åpninga i sentrum av Harstad. Æ og flere spellfolk stod og tok i mot en spent folkemengde på vei ned mot torget. Pessregn og nordavind, men bare blide fjes og vi var i gang med årets Festspill. Videre samme kveld ved midnatt; en helt nydelig opplevelse ute på Elgsnes i kapellet Hans Egedes Minne med Edvard Ruud- slåttan som æ, Lena og Bendik har valgt ut og arrangert. Et utrulig spennanes materiale å jobbe med og fremføre. Charles på lysdesign og video er med og løfter det hele til et nytt nivå. Det ble så fint og folk er så takknemlige for at vi tar tak i den gamle musikken. Søndag var det klart for premiere på Anføttes og æ ble utfordra til å ta en elektronikaslått sammen med Benjamin, på skuldran til han Sigurd. Ei heidundranes forestilling som kan spilles både i Harstad og i Berlin, vil æ tru. Mandag hadde æ han Nils dansekurs for seksten barn mellom 8 og 10 år. Vi fant frem vår indre diplomat og fikk utfordra tålmodigheta. Men når man fikk de energiske kroppan til å ligge stille på gulvet i en seanse på tolv minutta mens æ gikk rundt dem og spilte lyriske tona, var alt verdt det. Mandag satte også Lyden av Kartellet i gang og æ og ho Mariann spilte leilighetskonserta for fulle hus. To på mandag og to på fredag. Vi regna på at vi til sammen har spilt 105 Mariann Torset- slåtta i løpet av ei uke. Nokka anna vi gjorde denne uka e å dra rundt og spille og danse på sykehjem i Harstadområdet. Sju sykehjem fordelt på tre daga. Veldig sterk opplevelse å vekke litt etterlengta liv i gamle kroppa og fjes. Og æ må innrømme at det er vanskelig å holde tåran tilbake når man ser at det gnistrer litt i øyan til et gammelt, rynkat ansikt. Spaserstokken betyr så mye for gamlingan våres og vi må ta vare på dem så godt vi kan. Ja, videre! På tirsdagskvelden klarte vi å dra i gang en skikkelig, improvisert folkemusikkjam på Sjøbua. Folk dansa, drakk og spilte. Nesten som å være på bygdefest i Målselv, det der. Mangfoldige festspill! Vi går videre til onsdag. Da va det klart for konsertforestillinga Tampen Brenn ilag med Boknakaran, Robaat, Julietnorth, Pil&Bue og Kartellet. En steikanes artig konsert å spille! Erverdige Harstad Kino va nærmest fullsatt og 70- talls folkrockfølelsen bredte sæ ut i lokalet. En kveld for historiebøkene. Da e vi kommet til torsdag. Som de siste tre åran, ble bursdagen min feira på Festspillan og selvfølgelig med konsert! Først på Bjarkøy, så videre til et sykehjem i Harstad, så i storsalen på Kulturhuset sammen med Violet Road og NOSO. En helt enestående konsert som æ fikk oppleve både fra salen og fra scenen. En maktdemontrasjon av bandet som satte publikummet i Harstad i fyr og flamme. For et liv! Æ fikk bursdagssanger, gaver, kort og blomster og det va rett og slett frydefullt.

No hopper vi til lørdag fordi da skulle felefrøknene Nina og Julie få ei ny utfordring, nemlig spille varsom fele oppå en svær snurrebass av en scene. Mariann kom svevanes inn i storsalen på Kulturhuset på skuldran til en kjempe fra dansekompaniet Don Gnu, spillanes på orgelet Marja- Liisa. Alt til stående applaus og trampeklapp fra et Harstadpublikum som har lært sæ å bli glad i Kartellet i løpet av uka.

Takk for denne gang, Festspillene i Nord-Norge!

Båttur til Bjarkøy